Jeg har god hukommelse. Men jeg merker at når det kommer til lagring av minner, så skulle jeg gjerne husket mer. En av mine grunner til å skrive en blogg, er slik at jeg senere kan se tilbake og huske trivielle ting jeg gjorde. Derfor må jeg også bli flinkere til å skrive om hverdagslige hendelser. Hmm....
I går var jeg kino på første gang på lenge. Filmen var Hangover Part II - morsom! Selv etter litt labre tilbakemeldinger, synes jeg filmen var underholdende. Ikke på lik linje med originalen, men det var vel heller ikke forventet. Det var et par scener i filmen som fikk meg til å le genuint, hard og lenge, hvilket var etterlengtet.
Under filmen fikk jeg beskjed melding av min kusine at Mina hadde blitt avlivet. Mina, en av to hunder jeg passet forrige uke, hadde kreft spredt i hele kroppen og det var hundens beste å ende livet. Jeg merket at jeg fikk en klump i halsen da jeg leste meldingen og i ettertid har tenkt på "kontaken" jeg fikk til hunden. Jeg kommer til å savne henne og det uskyldige blikket i dådyrøynene som skinte imot en. Jeg har også tenkt mye på familien som har mistet et medlem. Tap av husdyr har en tendens til å etterlate seg et tomrom blant dem som vandt til å ha dyret rundt seg og jeg unner ingen tapet.
Jeg skal bli flunkere til å gå igjennom dagenes tanker og erindre hva jeg tenkte å følte i også dagligdagse situasjoner. Det er altfor lett å registrere ting uten å faktisk ta det inn og på den måten har ting lett for å bli glemt. Kanskje bloggen vil endre seg noe, eller kanskje bare få tilføyninger? Men når tanken er at jeg selv skal kunne se tilbake og lese hva jeg brukte dagene mine på, og hvor tankene mine var, såm er det viktig at jeg stopper opp og tar inn inntrykk og kjenner på følelsene. Jeg tror at flere bør gjøre akkurat det samme. Det er en fin måte å tvinge seg selv til å sette pris på ting en vanligvis ville skrevet inn i glemmeboken.
No comments:
Post a Comment