Jakten på det grønne gresset

Reiselysten begynner å komme igjen. Jeg snakker ikke om den vanlige ferieturen til syden, weekendturen til en storby eller alpeferien på vinteren. Det er ikke ferie jeg er ute etter. Jeg ønsker å reise igjen, leve på et fremmed sted der ute i verden og oppleve stedet og kulturen som den lokale beboer. Jeg vil grave dypt i en ukjent destinasjon og utforske både stedet og menneskene som der frekventerer. Det er en av de beste måten jeg vet om for å berike livet og skape spennende og interessante hverdager. En sterk kontast til livet i Skien.

Sist gang jeg lyttet til en tilsvarende reiselyst, endte jeg opp i Karibien. Jeg kunne gjerne tenke meg å utforske mer av Karibien, samt mellom-amerika og sør-amerika. Men skulle jeg reist i dag hadde turen sannsynligvis gått mot østen et sted. Bali? Thailand? Fiji kanskje? Det er nok en drøm jeg har, en drøm om et liv et annet sted. Som liten mente jeg at jeg var født i feil land. Jeg klarer fortsatt ikke helt å gi slipp på den tanken. Jeg tenker ofte at gresset er grønnene et annet sted, at gresset er grønnest mellom palmene på en øde strand.

Jeg tror at hvis man skal leve ut drømmen, må man både satse og ofre. Og begge deler blir vanskeligere og vanskeligere jo eldre man blir. Men når er tidspunktet riktig for å kaste seg ut i det? Kanskje tiden er nå?