En uvanlig (hunde)natt

I natt opplevde jeg natt litt utenom det vanlige. Mens mine to kusiner er på ferie med tante og onkel og barn i Kusadasi, Tyrkia, så sitter jeg igjen i kalde Norge som hus- og dyrepasser. Jeg har, for én uke, flyttet opp på Stulen, hvor jeg sitter barnevakt for ikke mindre enn to stk hus, to stk hunder, tre stk katter og en kanin. Når man først gjør noe, så får man gjøre det ordentlig?

Selv er jeg veldig glad i dyr, selvom jeg ikke har noen selv. Jeg hadde katt i mange år, men det begynner å bli mange år siden. Og jeg har alltid villet ha hund, men når det aldri ble noe, så er ikke alternativet med å passe hunder så galt.

Uansett, natten var litt anderledes enn hva jeg er vandt til. Da jeg returnerte til Stulen rundt 0100 i natt, var det  to svært så glade hunder som møtte meg (koselige å komme til slikt!) Da jeg la meg hadde jeg døren opp til sovetrommet og begge hundene ble liggende på gulvet der igjennom natten. Ca. klokken 0500 kjente jeg noe som hoppet opp i sengen. Jeg skjønte av vekten at det ikke var en hund og maling bekreftet at det var en katt som hadde entrert. Etter å ha forsøkt å kaste den ut av sengen x-antall ganger, bestemte jeg meg for å hive den ut. Og straks jeg sto opp av sengen , sto to stk. hunder klare for at morsomhetene skulle begynne. Fantastisk.

Jeg sov videre i noen timer, men rundt 0800 fant hundene ut at jeg hadde sovet lenge nok. Da kom det et stort ansikt traskende rundt sengekanten og la snuta kontant ned på magen min. Jeg forsøkte å snu meg, men det var tydelig at natten var over.

Det gjør meg egentlig lite å bli vekket på den måte. Det er koselig å se forventningsfulle ansikter som det første på morgenkvisten. Noen som sier: "nå har du hatt nok tid for deg selv - nå  er det meg det gjelder!" Det gjør meg ingenting.